Likningen om livet

18. november 2011

Lrerens monotone stemme gjr meg svnig. Styen i klasserommet hviskes vekk. Kun lyden av mitt eget hjertebankende der inne. Jeg lar blikket gli nedover pc-skjermen, men ordene som en gang stod der er bareskygger av seg selv. Et lite gjesp sniker seg langs munnviken. Klokka tikker sakte fr den endelig slr kvart over.Skolebker og brbare datamaskiner skyves brtt ned i sekkene. Bevegelser som fr gikk i slow motion tarendelig form til noe gjenkjennelig. Gulvet skriker nr stolene trekkes langsmed gulvet og inn under pultene. "God helg", sier lreren. "Til deg og", roper skikkelsene fr de forsvinner ut dra. S er de borte, og alt som er igjen er et tomt klasserom. Like ddt og stille som det var for bare kort tid siden. S daffer jeg ut dra og ut i trappeoppgangen. Ikke et menneske er se, alle har satt fart hjemover. Med senkede skuldre drar jeg ytterdra opp og slipper taket. Den gr igjen med et smell. Jeg fr ye p sykkelen min der den str parkert i skolegrden. Den lysebl hybridsykkelen jeg fikk av Far. Mongoose str det p den med gr bokstaver i kursiv. Nr vennene mine ser den pleier de kikke p den og sl vitsen om at den passer meg godt. "Det str jo MONGO p den jo", sier de fornyd."Ja, kanskje det", mumler jeg og trekker p skuldrene. Litt snn likegyldig. Likegyldig, den flelsen som godt kunne beskrevet dem. Du vet.. De dagene.

Det skal bli godt med helg n. "S vi kan begynne leve igjen", som venninnen min s fint sa en gang. Men livet bestr jo av disse dagene ogs. De hvor man bare vil gjemme seg under dyna og drmme seg vekk til fjerne plasser og andre liv. S rives dyna vekk over deg, og realiteten rister oss ut av drmmene. Like brutalt som nr sollyset svir deg i ynene nr du endelig trr glipe med ynene etter en lang natts svn. Vekker oss til de dagene som skal utgjre et liv.

Jeg skal prve leve som mange andre, de som har veggen fylt av sitater som carpe diem. De som lever i nuet, som nyter hvert sekund, hvert minutt og hver time av dgnet. Hvert dgn hele ret. For vi lever jo bare en gang. Og det er n. I denne stund, denne som aldri kommer igjen. I det ene yeblikket er livet her, i det andre ikke.

Og en ting har jeg bestemt meg for: hvis summen av dagene er livet s skal jeg verdsette hver dag. Slik at lsningen jeg sitter igjen med, nr regnestykket om livet er lst, blir positivt.

n kommentar

odaby

20.nov.2011 kl.10:57

Du skriver utrolig vakkert. Hper ogs p kunne klare leve hvert sekund av livet, og ikke slse det bort... :-)

Skriv en ny kommentar

curlytop

curlytop

16, Norge

Kategorier

Arkiv

hits