Even the winter won't last forever


08:12:11


We must bring our own light to the darkness

Hvit snø, snøhvit?

Dette var synet som møtte meg da jeg dro hjemmefra i dag tidlig. Snølandskap så langt øye kunne skue. Det har alltid hatt en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg tror det er tanken på de milliarder snøfnugg. Fra avstand ser de alle like ut, men sannheten er at hver og en er ulik de andre. Bare en ser godt nok etter..

?Hola, què pasa?


For øyeblikket har jeg tullet meg inn i spanskgloser og engelskstiler for å holde kulden ute. Julen lar jeg slippe inn; vakre toner flyr rundt omkring meg. Annonserer at nå det er jul igjen. Pepperkakehjertene mangler i kjøkkenvinduet og den første snøen har enda ikke falt. Samtidig lar ikke leksene seg vente og lærerene strør lekser om seg som om det var snøfnugg en kald desembernatt. De pakker dem riktignok inn i gullpapir og røde sløyfer, men de er der enda. Da får jeg i det minste annet å tenke på enn at det bare er tyve dager til jul.

Jeg gleder meg som et lite barn, men jeg gleder meg til de gullinnpakkede gaveeskene skal forsvinne og de virkelige gavene skal legges frem. De universielle: stemningen, gleden, kjærligheten og smilene. Det er hva jeg ønsker meg til jul. De tingene som ikke er så kostbare å gi bort, men som er så inderlig verdifulle for den som får dem.

365 days since last time, but here we stand once more

Selv om det ikke virker lenge siden jeg vinket desember farvel og ønsket et nytt år velkommen, er vi kommet hit atter igjen. Et gledelig gjensyn for de av oss som liker:

-Tre nøtter til askepott
(Snakk om å finne drømmeprinsen, bokstavelig talt)

-Julemat og ikke minst julekaker
(Jeg trøster meg med at det er viktigere hva en spiser fra nyttår til desmber enn mellom desember og nyttår)

-Skolefri og ferie
(Ja, det høres kanskje klisjè ut... men ingenting er bedre enn følelsen av å ha all tid i verden til disposisjon. Blanke ark som enda ikke er fylt ut med likninger, novellekjennetegn, notater om suksesjon og mer til..)

Enda en uke

Kjære meg selv.

Jeg vet hva du tenker....."På'n igjen..Vil ikke,vil ikke, vil ikke". Jeg kan høre den trassige stemmen din i hodet.

Håper helgen har gitt deg et pust i bakken. En kort pause for å spare opp nok krefter. Du trenger de nå, for nå begynner sluttetappen i maratonløpet. I en raskt stigende oppoverbakke. 

Målstreken befinner seg et sted mellom den 22. og desember. 22. desember

Jeg vet at det av og til legger seg et tykt skylag som skygger for slik at enden ser ut å være utenfor rekkevidde. Bare hold ut til, toppen kan skimtes der borte.

Tenk nå bare på hvor deilig det skal bli å stå på toppen og kikke ned skråningen. Se på alt det arbeidet du har lagt ned for å være der du er. Vite at du klarte det. At du besteg toppen selv om det virket som den aldri skulle ende.

Snart kan du nyte utsikten over årets strabaser. Vite at du har kjempet slagene og overlevd.

Jeg vet du kan klare det.

Siste innspurten nå. Gi alt!

tornerose

Hun sitter i senga og stirrer rundt seg med tunge øyelokk og tomme blikk. Bak de grønne irisene, de som ikke vitner om noe liv, går det tusenvis av tanker. De hun desperat prøver å presse vekk, unna, bort. De som likevel oftere og oftere finner en vei inn. 

Sammen med tårene faller fasaden. Bit for bit legges hjertets puslebrikker på plass, og det banker igjen. Men hvert hjertebank tar pusten fra henne, etterlater henne der andpusten og higende etter luft. For hvert utpust svinner noe av livslysten ut, og hun innhalerer de vonde tankene.

Så lukker hun øynene. Kanskje vil drømmeprinsen komme galopperende på hvit hest og kysse henne til live da? 

the lion king

Løven står der fremfor meg. Reflekterer i speilbildet. Løvemanken jeg bærer hver dag er der enda. 



Men løvens styrke - den jeg beundrer den så mye for -den finner jeg ikke i meg selv, enda så mye jeg leter..

himmelblomsttreets muligheter av Gert Nygårdshaug

Er blitt min.

Litt mer spennende lesning enn fagstoffet jeg har måttet gjennom de seneste dagene i forbindelse med heldagsprøve i nynorsk. Oppgaven lød slik: "Skriv en artikkel hvor du tar opp spørsmålet: Bør det være et standard talemål i NRK?" KJEMPEmoro. (ikke)





I have looked everywhere, but they're nowhere to be found

Jeg finner ikke ordene i dag. Vi leker gjemsel.

Noensinne undret deg over hvorfor det faller seg slik at jo eldre vi blir, og jo flere ord vi tilegner oss, dess vanskeligere har vi for å ordlegge oss? 

 

Les mer i arkivet » Februar 2012 » Januar 2012 » Desember 2011
hits